Parkering forbudt for panservogner
Det var ikke lyden av skudd som vekket Erling Medby denne tirsdagsmorgenen i Lakselv. Det var den infernalske duren av en motor som definitivt ikke tilhørte postbilen eller bussen til Karasjok.
Erling sto opp, dro på seg de slitte ullsokkene og subbet bort til vinduet. Utafor glitret Porsangerfjorden i det fjerne, men i umiddelbar nærhet – faktisk midt i Erlings gårdsplass – sto det en russisk panservogn av typen BTR. Den hadde brøytet seg vei gjennom gjerdet og stoppet med nesa pekende rett mot Erlings tørkestativ.
Han sukket tungt, satte på kaffelarsen og gikk ut på trappa i bare helsetrøya og bokseren. Kulda i Lakselv er ikke for pyser, særlig ikke når nordavinden står rett inn fjorden, men Erling hadde bodd så lenge i Finnmark at huden hans hadde samme tekstur som tørrfisk.
En ung russisk soldat, som så ut som han knapt hadde begynt å barbere seg, hoppet ut av vogna og siktet på Erling med en AK-47. Han ropte noe på russisk som hørtes ut som en blanding av en krigserklæring og et akutt behov for halslinser.
Erling tok en sindig slurk av kaffekoppen.
— "Hør her, guttatuss," sa han med en røst som fikk snøen til å ramle av takskjegget. "E veit ikkje ka de lærte dåkker på krigsskolen i Murmansk, men her i Lakselv pleier vi å banke på før vi parkerer panservogna i andres hage."
Soldaten stirret storøyd på mannen. "Occupied!" ropte han, mens geværløpet ristet litt i kulda.
Erling flirte så det rista i det grå skjegget.
— "Occupied? Ja, e e opptatt! E e opptatt med å drikke kaffe og lure på kordan e skal få erstatning for det gjerdet der. Hvis du absolutt skal invadere, så får du feskemeg vente til e har fått i me en brødskive med rull. Og få den der stålklumpen din unna tørkestativet, ellers blir det dårlig stemning. Og dårlig stemning i Finnmark, det e verre enn ti år med feilslått rypejakt."
Soldaten så forvirret tilbake på vogna si. Han hadde forventet panikk, ikke en mann i bokser som kjeftet på ham for gjerdet. Han hadde ikke lært noe i Moskva om hvordan man håndterer en finnmarking som nektet å bli imponert.
Erling Medbys Survival-tips #1: "Snøen er din venn, men vannet er din sjef"
Dette er et seriøst tips for de som skal overleve utendørs i Finnmarksvinteren:
I ekstrem kulde mister kroppen utrolig mye væske bare gjennom pusten. Hvis du blir dehydrert, fryser du mye fortere fordi blodet blir tykkere og sirkulasjonen dårligere.
Ikkje spis snø: Hvis du er tørst, må du aldri spise snø direkte. Det krever enormt mye energi for kroppen å smelte snøen i magen, og du risikerer nedkjøling (hypotermi) fra innsiden. Du taper faktisk mer varme enn du vinner væske.
Smelt snøen riktig: Bruk en kjele og en brenner. Hvis du har litt vann fra før, hell det i bunnen av kjelen før du fyller på med snø. Tørr snø fungerer som en isolator, og du kan faktisk brenne hull i kjelen før snøen smelter hvis du ikke har litt væske i bunnen først.
Vannflaske-trikset: Oppbevar alltid vannflaska opp-ned i sekken. Is danner seg fra toppen og ned, så hvis flaska står opp-ned, vil det være flytende vann ved korken når du skal drikke.
Husk: En dehydrert soldat er en frossen soldat. Og en frossen soldat vinner ingen krig mot Erling Medby.
